Forelsket i livet

Jeg har tidligere delt med dere, et slikt «før og etter øyeblikk» i livet, som skjedde i 2012, når jeg leste boken til Eckhart Tolle «Det er nå du lever». En bok jeg anbefaler deg på et varmeste, å lese.

Nå har jeg funnet en annen fantastisk bok til deg … boken «Forelsket i livet» av Gill Edwards, som min datter og jeg fant. En bok vi begge kan anbefale fra dype av våre hjerter.

Hun lærer deg å elske fullt ut - møte livet med åpenhet, glede, aksept og toleranse. Jeg har valgt å dele noen utdrag fra boken, med dere:

Forelsket i livet
«Verden er som den er, fordi vi ikke elsker uhemmet. Vi har lært å elske trygt, passende, riktig og avgrenset. Men dette holder oss tilbake fra oss selv. For vi er kjærlighet, og kjærlighet er per definisjon spontan, utemmet, ubegrenset og ubetinget.»

Vi har glemt hvordan vi elsker. Avdøde Gill Edwards tenkte ikke så mye på den romantiske kjærligheten til en partner, som den blussende kjærligheten til livet selv. Den som kribler i magen om morgenen i spent og glad forventning til hva den nye dagen bringer. Den kjærligheten kan ikke andre gi deg; den kan du bare gi deg selv. Sannheten er at du allerede har den i deg, for du kommer til verden med den. Denne kjærligheten er livsenergien selv, og den kjenner ingen grenser og tar ingen forbehold. Det er denne kjærligheten som gjør deg sterk, trygg og glad - og klar for sanne og sunne forhold til andre mennesker. Hvordan finne igjen den under livets skuffelser, traumer og frykt?

Vi lever midt i et sjeldent paradigmeskifte – en massiv forandring av vår forståelse av virkeligheten. I stedet for å se verden som et sted som består av konkrete gjenstander som er adskilt fra hverandre, er vi nå på vei mot et energibasert perspektiv der alt er forbundet med hverandre. Hverdagens overflaterealiteter er ikke alt som eksisterer. Skjult under den synlige verden er det et sammenhengende nettverk av energibevisshet – den dypere virkelighet, eller kilden. Og det er denne dype virkelighet som er kilden til vår frihet, glede og styrke. Du trenger ikke akseptere denne nye oppfatningen av virkeligheten, du må bare vurdere den som en mulighet.

«En reise på tusen mil begynner med et eneste skritt» - Lao Tzu

Overflaterealitet og dybderealitet
La oss ta en titt på det nye verdenssynet som bygges opp av pionerene innenfor den vitenskapelige tekningen. I henhold til de nye fysikerne består virkeligheten av to nivåer. På overflatenivået av virkeligheten ser det ut som gjenstandene er adskilte. En stol kan flyttes vekk fra bordet. En stein kan falle ned i en elv. Og en stein er «åpenbart» død, urørlig, livløs. En stein har ingen bevissthet. (For en latterlig tanke!) Dette er den materielle verden som vi er blitt kulturelt hjernevasket til å se på som den eneste virkelighet. Det er et mekanisk univers bestående av sjelløse atomer og molekyler, der livet dukker opp som et usannsynlig resultat av tilfeldige begivenheter. Det er en ensom planet befolket av adskilte individer, gjenstander uten sammenheng med hverandre, statistiske ulykker, tilfeldige møter og uskyldige ofre. Det er en deprimerende, tom verden helt uten mening og hensikt. Dette er egoets begrensede verden, det adskilte, fragmenterte selvet som oppfatter seg selv som isolert fra verden og isolert fra andre mennesker. Det er en modell av universet som mange fremdeles tror på like dogmatisk som noen religion – de aksepterer den uten å stille spørsmål om «tingenes tilstand» - som om vitenskapen har hatt det siste ord når det gjelder naturen og meningen med livet, bare fordi det er i stand til å konstruere jetfly og datamaskiner og forutsi Merkurs bane rundt solen.

Og likevel dukker det frem et nytt og utvidet verdenssyn i kjølvannet av den nye forskningen – et annet virkelighetsnivå. Vi lever midt i et sjeldent og spennende paradigmeskifte, en enorm forandring i måten vi ser verden på – en sammensmelting av vitenskap og åndelighet, av rasjonalitet og intuisjon. Vitenskapen står i begrep med å skifte ut sine grunnleggende oppfatninger av universet fra noe dødt, meningsløst og materialistisk til noe som er vibrerende, bevisst og i evig utvikling. Og dette gjenspeiler et skifte i vår egen bevissthet, en omvelting så dramatisk at den kunne sammenlignes med en larve som forvandles til en sommerfugl. Vi er på vei vekk fra det gamle verdenssynet, vi er i ferd med å modnes inn i et nytt verdenssyn som er bredere, dypere, med mer kjærlighet og større handlekraft. Vi blir gradvis oppmerksomme på virkelighetens skjulte dimensjoner, på en magisk forbindelse mellom ånd og materie – og på vår egen forbløffende kraft som skapende vesener.

På dybderealitetens nivå er universet en massiv, sammenhengende vev av energi. Som utallige mystikere har hevden gjennom tiden: Alt er ett. Dette er det nivået der det dype selvet, det høyere selvet eller sjelen befinner seg. Det er et nivå av ubrutt helhet. De synlige og de usynlige rikene – overflaterealiteten og dybderealiteten – henger sammen uten overganger av noen art, og de to nivåene samhandler hele tiden, de flyter ut og inn av hverandre. Faktum er at alt, inklusive mennesket, later til å være en pakning av pulserende energi, som danser inn og ut av dybderealiteten, det energifeltet som binder sammen alt som er.
Og hva mer er, dette energinettet er uatskillelig fra bevisstheten. Det er et utrolig viktig poeng å få med seg – for du kan ikke elske uhemmet før du forstår hvordan vår indre verden er knyttet til den ytre verden.

Bevissthetens evolusjon
Kvanteverdenen er full av potensial – potensialet for utallige mulige fremtider, for uforutsigelighet og for friheten til å velge. Jo mer bevisste vi blir, desto mer ekte frihet later det til at vi har. Jo mer vi utvider vår forståelse – utvider vår egen individualitet og vårt innerste vesen, samtidig som vi opprettholder en åpen og uforbeholden forbindelse med andre mennesker og verden rundt oss – i desto større grad kommer vi i kontakt med den kjærlige, kreative, glederike og mirakuløse verden som er vårt eget innerste selv. Vi velger hele tiden hvilke verden vi vil være i, hvilken fremtid vi vil skape.

Vi skaper alle vår egen virkelighet på magisk vis, gjennom styrken i vårt eget fokus, våre egne lengsler og ønsker, vår egen intensjon og bevissthet. Livet er ikke bare noe som skjer oss. Det skapes aktivt av bevisstheten vår – inklusiv de begivenhetene som tilsynelatende ligger helt utenfor vår kontroll, som for eksempel andre menneskers oppførsel, ulykker, sykdom, flaks eller uflaks og såkalte sammentreff.

Det betyr at vi må venne oss til forandringer og gi slipp på den tidligere stabiliteten vår, ellers vil kjæreturen bli svært humpete! Mange av oss føler det som om vi er blitt slynget mot veggen de siste årene, at vi er blitt presset inn i uventede forandringer eller vekst, eller til og med tvunget til å gi slipp på den gamle tilværelsen vår – som om en sterkere makt driver oss videre. Det er ikke lenger mulig å feie problemer under teppe med en vag tanke om å ta hånd om dem senere en eller annen gang. Vi kan ikke lenger klamre oss til gamle væremåter, nedbrytende vaner og tilbøyeligheter. Vi kan ikke lenger late som om livet er strålende når det ikke er det. Alarmklokkene ringer alt for høyt. Våre glemte drømmer og lengsler krever oppmerksomhet. Hver og en av oss blir oppfordret til å våkne opp – til å huske hvem vi er, til å oppfylle vårt potensial – og til å forandre livene våre innefra og utover.

På et kulturelt nivå virker det som om flesteparten av de sosiale systemene våre er i krise, på nippet til sammenbrudd eller forandring. De gamle ordningene fungerer ikke lenger. Nye perspektiver lister seg inn gjennom bakdørene. De konservative som kjemper for å opprettholde status quo (og som ofte befinner seg i maktposisjoner), begynner å vakle. Imaginalcellene våre modnes og øker i antall, og kravet om forandring blir sterkere. Bevisstheten vår er på vei mot et kvantesprang, enten vil liker det eller ikke.

I følge Thomas Kuhn ser det ut til at et paradigmeskifte alltid utløses av en krise. Det later til at krise går forut for forvandling. Uansett hvor faretruende en krise måtte forekomme oss, gir den alltid mulighet for forandring. Den tvinger oss inn i ny vekst og utvikling både på personlig og kulturelle nivåer. Og evolusjon innebærer alltid høyere bevissthet og større frihet. Etter hvert som vi føler oss mer og mer bevisste, og mer og mer fri, vet vi at vi beveger oss i riktig retning. Vi er i ferd med å bli sommerfugler.

La oss gå ut i fra at mystikerne og de klarsynte vitenskapsmennene har rett, og at det virkelige er bevisstheten som skaper erfaringene våre. I så fall må vi forandre vår indre verden før vi kan forandre på noe «der ute» - ettersom det er energibevisshet som – på dybderealitetens nivå – former og tiltrekker det som skjer i livet vårt. Dette høres kanskje ut som en skremmende mulighet. Det innebærer tross alt at det ikke er noen å legge skylden på lenger! Vi kan ikke lenger se oss selv som ofre. Vi kan lenger legge skylden på barndommen, familien, sjefen, partneren, naboen, kroppen, regjeringen eller andre omstendigheter for hvordan vi har det, eller for det som skjer med oss. Vi kan ikke lenger prøve å kontrollere andre i et forsøk på å føle oss bedre. Vi må ta ansvaret for absolutt alt vi opplever – enten vi liker det eller ikke.

La oss derfor ta innover oss denne muligheten, bare her og nå, for at vi er på vei ut av den åndelige barnehagen og i ferd med å bli gudelærlinger (guddommelige lærlinger). La oss prøve å gå inn i den overveldende forestillingen om at den ytre verden gjenspeiler vår indre verden. I stedet for å se på oss selv bare som mennesker, skal vi åpne oss for muligheten for at vi er flerdimensjonale vesener som i øyeblikket opplever hva det vil si å være menneske. I stedet for å se verden som noe som er laget av konkret materie som er «virkelig» virkelig, skal vi tenke i mer flytende begreper om energi og bevissthet og kjærlighet. La oss våge å ta skrittet inn i en ny visjon av virkeligheten.

Som vi skal se, har dette paradigmet potensial til å forvandle livet vårt og de mellommenneskelige forholdende våre. Når vi etablerer kontakten med kilden, flytter vi oss vekk fra den «tamme kjærligheten» i overflaterealiteten, som er en blek imitasjon av kjærlighet. Bevisstheten vår vokser. Vi ser helheten i bilder. Dette frigjør oss så vi kan gi uttrykk for det dypere selvets «uhemmede kjærlighet» - frigjørende og betingelsesløs kjærlighet som avføder forhold som er basert på glede, frihet og vekst, og som gjør det mulig for oss å oppfylle de villeste drømmene våre. Da kan vi skape en himmel på jorden. Men først må vi bli klar over på hvilke måter vi begrenser og hemmer oss selv. Vi må ta imot en invitasjon fra vårt dypeste selv til å utvide bevisstheten og lære å elske uhemmet.