Livet på Jorden og dens utvikling

Universet er ca. 15 milliarder år gammelt. For ca. 5 milliarder år siden ble vårt solsystem og vår jord til. For ca. 3 milliarder år siden oppstod de første enkle livsformer på jorden. Og etter enda et ufattelig langt tidsrom hadde de enkle livsformene utviklet seg til det fullverdige menneske, homo sapiens sapiens, som fremstod for ca. 40 000 år siden. 

De tidligste mennesker av arten Homo sapiens dukket først opp i Afrika og Europa for ca. 500 000 år siden. De hadde større og rundere skaller enn sine forfedre av arten Homo erectus, men de hadde beholdt andre trekk fra Homo erectus, som de fremtredende øyebrynsbuene. I Europa utviklet denne tidlige Homo sapiens-arten seg til neandertalere, mens den tok en annen retning i Afrika og Øst-Asia. Noen fagfolk mener at alle moderne mennesker av arten Homo sapiens sapiens nedstammer fra den afrikanske Homo sapiens, og at de avløste neandertalere og østasiatiske mennesker. Andre tror at de tre typene av Homo sapiens i Afrika, Europa og Øst-Asia utviklet seg til tre selvstendige "raser" av Homo sapiens sapiens. Under enhver omstendighet hadde helt moderne mennesker befolket svært mange deler av Jorden år 40.000 f.Kr. og bygd båter, så de kom til Australia. De hadde lært å lage kunst og gjenstander av bein og stein, og var kommet langt med begravelsesskikker.

Siste istiden begynte ca. 110 000 år f.Kr. og var stort sett avsluttet ca. 13 000 år f.Kr.

Tidsepokene

40 000 - 5000 f.Kr.

Tidlige folkeslag

I begynnelsen av denne lange epoken befolket det moderne mennesket (Homo sapiens sapiens) mange deler av vår verden. De bygger båter og seiler over de stredene som skiller Sørøst-Asia og Australia. For rundt 35 000 år siden dør neandertalerne ut av ukjente grunner, og Homo sapiens sapiens er dermed den eneste menneskeart som er igjen på jorden. Istiden, som var på sitt kaldeste for omkring 20 000 år siden, senker havflaten med 100 meter. Ca. 13 000 f.Kr. går de første mennesker over isbroen som forbinder Sibir med Alaska og begynner på den lange vandringen som ca. 9000 f.Kr. fører dem så langt som til Patagonia på den ytterste spissen av Sør-Amerika.

Kunstens fødsel
Ingen vet nøyaktig hvorfor tidlige folkeslag pyntet seg og sine omgivelser, men i denne perioden forekommer verdens første kunstverk. I Europa, Afrika og Australia dekorerer folk huler med livfulle fremstillinger av dyr. Senere skjærer de ut menneske og dyrefigurer av bein. Tidlige folkeslag lever av å jage dyr og samle spiselige vekster, og de flytter fra sted til sted etter viltets vandringer. Så begynner de å dyrke jorden, bygger gårder og temmer ville dyr, og dermed blir det mulig for dem å bli fastboende. Landsbyer vokser opp, senere kommer byer.


5000 - 1200 f.Kr.

De første store kulturer

5000 år f.Kr. lever de fleste mennesker i verden et omflakkende liv som jegere og samlere. Det er små landsbyer med bofaste bønder bare i Kina, India, Nildalen, østlige Middelhavsland, deler av Europa og Mellom- og Sør-Amerika. I løpet av de neste 3000 årene skjer det en grunnleggende forandring. Utvikling av landbruk, gjør det mulig for flere mennesker å slå seg ned i byer. Dermed oppstår verdens første sivilisasjoner. Den eldste, i Sumer, vokser frem i det fruktbare landområdet i mellom elvene Tigris og Eufrat. Kort etter begynner bøndene ved bredden av Nilen å bygge små byer, som slutter seg sammen til Kongeriket Egypt ca 3100 f.Kr.

En verden med stadig flere fastboende
1200 f.Kr. fins det også store sivilisasjoner i Kina, ved breddene av Induselven og i Hellas. Til tross for at disse kulturformene er svært ulike, har de mye til felles. Alle oppfører store seremonielle bygninger og rikt utstyrte gravkammere, særlig i Egypt. Og alle handler med sine første kjente skriftsystem i verden. Men ikke alle er fastboende på slutten av denne perioden. I Amerika, størstedelen av Afrika, Europa og Asia og i hele Oseania fortsetter nomadelivet som før.  
 

1200 - 500 f.Kr. 

Handelsmenn og Krigere

Mesopotamia skaper babylonere og assyrer store riker, som på 500-tallet avløses av verdens inntil da største rike, Perserriket. I Asia blir to av verdens store religioner til, i India buddhismen, i Kina konfutsianismen. Ved Middelhavet blir det grunnlagt bystater, som etruskernes og romernes i Italia, grekernes i hellas, og fønikernes ved Middelhavets østkyst. Fønikerne skaper et maritimt handelsherredømme ved Middelhavet, og fønikiske skip skal ha seilt rundt Afrika. Etter hvert blir grekerne deres viktigste konkurrenter i handelen. I Amerika legger olmek-folket i Mexico og chavin-folket i Andesfjellene grunnlaget for de første amerikanske høykulturer.

Teknologi og oppfinnelser
Dagliglivet ble forandret ikke minst på grunn av tre viktige oppfinnelser. Først jernet: Jern var kjent i Lille-Asia allerede før 2000 f.Kr., men kom først etter 1000 f.Kr. i vanlig bruk i Europa, India og Kina. Så bokstavskriften: Den ble oppfunnet i Lille-Asia ca. 1000 f.Kr. og avløste den gamle og langt mer tungvinte billedskriften. Så mynten: Kort etter 1000 f.Kr. begynte man i Lille-Asia å bruke mynt som betalingsmiddel, noe som effektiviserte handel, lønnsutbetaling og regnskap.


500 - 1 f.Kr. 

Store Riker

Mange store tenkere lever i begynnelsen av denne perioden: Buddha i India, Konfucius i Kina og Pythagoras, Sokrates, Platon og Aristoteles i Hellas. Alle har de hatt stor innflytelse på tenkesett og religiøs tro i verden.

Store riker
Mens Hellas er organisert i små bystater, finnes det andre steder store og mektige riker. Perserriket står på topp på 480-tallet f.Kr., men blir til slutt erobret av Aleksander den store. I løpet av 13 år bygger han opp et enormt rike, som strekker seg fra Hellas til vest i India i øst. I denne perioden blir Kina for første gang et samlet keiserrike, og Romerriket oppstår som den mektigste staten i Europa. På slutten av perioden bor over halvparten av Jordens befolkning - 150 millioner av en anslått totalbefolkning på 250 millioner - i bare tre riker: Romerriket i Europa, Parthernes rike i Asia og Han-riket i Kina. Mindre riker som mayaenes i Mellom-Amerika og mochicaene i Peru dukker også opp på denne tiden.
 

1 - 400

Nedgang for oldtidens verden

Tre av de store rikene som dominerer den klassiske verden - Han-riket, Partherriket og Romerikriket - går i oppløsning i denne perioden. Dette skaper ustabile forhold i Europa og Asia. I Kina betyr slutten på Han-dynastiet at riket splittes opp i tre adskilte kongedømmer, mens Partherriket blir styrtet av Sassanide-dynastiet, som styrker Persias makt og truer romernes herredømme over området. For Roma begynner et langvarig forfall som fører til at riket blir delt i to. Konstantinopel blir hovedstad i i et østromersk rike. Kristendommen blir den nye, offisielle religionen i riket.

Nye riker oppstår
Mens det går tilbake med de gamle rikene, oppstår det etter hvert nye. Under Gupta-dynastiet har India en storhetstid. Kunst og litteratur har sin gullalder. På den andre siden av verden utvikler moche-stammen i Peru og folket i Tiahuanaco i Andesfjellene samfunn med rik kunst. I Mellom-Amerika har mayafolket sin glanstid og skaper et høyt utviklet samfunn.
 

400 - 800

Religioner og vandringer

I Europa og Asia skjer det store forandringer. Hunerne, et krigersk nomadefolk i Sentral-Asia, vandrer mot vest inn i Europa, og mot sør inn i India. I Europa utløser hunerne de germanske folkevandringene, og germanerne oppretter nye kongeriker på Vest-Romerrikets ruiner. I India gjør hunerne slutt på
Gupta-riket. I Kina grunnlegges et nytt dynasti, Tang-dynastiet, og Kina går inn i en ny storhetstid. I Arabia oppstår en ny religion, islam, og muslimene erobrer et veldig område fra Marokko i vest til India og Kina i øst.

Den nye religionen
Islam ble grunnlagt i Arabia av Muhammed. Inspirert av den nye religionen dro de krigsvante arabiske ørkenkrigerne i alle retninger for å legge verden under Allahs herredømme. I de erobrede områdene ble jøder, kristne og hinduer sjeldent forfulgt. Men særlig kristne og hinduer ble i stort antall omvendt til islam, dels på grunn av det muslimske likhetsideal under Allah, dels fordi alle ikke-muslimer måtte betale en ekstra skatt. Møtet mellom islam og de gamle sivilisasjoner førte til en ny islamsk sivilisasjon i et dobbelt så stort område som det gamle Romerriket.


800 – 1000

Nye Riker

Oppløsning av stormakter i Afrika, Asia og Europa på 800-tallet innvarsler grunnleggelsen av nye riker. I Asia blir Tang-Kina splittet opp i små stater som fører innbyrdes krig, og i Nord-India dannes nye stater under press fra arabernes fremrykning. I Europa går Karl den stores mektige frankerrike i oppløsning, og nordiske vikinger og senere ungarske madjarer truer store deler av Vest-Europa.

Gammelt og nytt
Nord-Afrika er fortsatt under arabisk kontroll, men en del muslimer løsriver seg fra herredømme til abbasidene i Bagdad. Et nytt islamsk dynasti, fatimidene tar makten i Egypt. I Vest-Afrika dominerer fortsatt den rike staten Ghana, men også andre, mindre kulturer som Igbo-Ukwu i Nigeria blomstrer. I Amerika har mayakulturen i Mexico fortsatt fremgang i nord, mens toltekene bygger viktige nye sentre i Mexicodalen.

Orden og enhet
På 1000-tallet er forholdene mange steder blitt mer stabile. Song-dynastiet hersker i Kina, khmerene bygger opp et nytt kongerike i Sørøst-Asia, og begge kan vise til betydelig kulturell fremgang. Sterke herskere som Otto den store i Tyskland og den russiske storfyrst Vladimir 1 får makten i nye riker i Europa.


1000 - 1200

Munker og inntrengere

I en stor del av den perioden er de kristne i Europa og muslimene i Midt-Østen i krig med hverandre. Disse krigene kalles korstog. Selv om religion er den sterkeste drivkraften, er det viktigste målet for deltakerne å underlegge seg større områder. I de vesteuropeiske landene innføres et føydalt styre, basert på landeiendom og krigstjeneste.

Riker i Afrika
I Nord-Afrika er det omveltninger i den muslimske verden. Ghana mister herredømme i Vest-Afrika til almoravidene fra nord. Zagwe-dynastiet overtar etter aksumitt-dynastiet i Etiopia og bidrar til utbredelse av kristendommen. I det sentrale og det sørlige Afrika danner bantu-folk som dyrker jorden, nye kongeriker.

Amerika og Oseania
På den andre siden av Atlanterhavet vokser kulturer opp og går i oppløsning. Pueblo-folket i Nord-Amerika bygger særegne landsbyer inn i fjellet i sørvest. Det mektige chimu-folket øker sin innflytelse fra hovedstaden Chan Chan og behersker store deler av Sør-Amerika. I Stillehavet foretar polynesierne lange reiser i åpne båter og oppretter nye bosetninger, særlig i New Zealand. 


1200 - 1400

Erobring og pest

En eneste mann og hans ætt dominerer Asia og det østlige Europa i denne perioden: Djengis-khan, grunnleggeren av Det mongolske rike. Fra Korea i øst til Kiev i vest unngår ingen hans mongolske krigere. Selv Kina blir erobret. I denne perioden fremstår osmanene som tyrkisk stormakt og truer Det østromerske rike. Senere blir Europa og Asia herjet av pest, som tar livet av en tredel av Europas befolkning. Men trass i disse fryktelige katastrofene blomstrer kontakten mellom de to verdensdelene. Europeerne besøker Kina, og det åpnes nye handelsveier gjennom Asia.

Nye stormakter
I de delene av verden som er uberørt både av mongoler og Svartedauden, vokser det frem noen viktige kulturer. I Vest-Afrika blir den gullrike staten Mali rik på handel gjennom Sahara-ørkenen. På den andre siden av Atlanterhavet oppfører folk langs Mississippi i Nord-Amerika store plattformer som underlag for templer og hus. Sør for dem anlegger aztekerne i Mellom-Amerika byer som brer seg i alle retninger. Chimuene utvider sitt kystkongerike i Nord-Peru, mens inkaene i Andesfjellene styrker grepet om landområdene rundt fjellhovedstaden Cuzco.


1400 - 1500

Større viten

Mot slutten av 1400-tallet finner europeerne sjøveien rundt Afrika til Asia, og de krysser Atlanterhavet til Amerika. Europeerne seiler på verdens beste skip, de har med seg verdens beste kanoner, og på kort tid vinner de sjøherredømme på alle verdens hav. Dermed står verden overfor et historisk vendepunkt: Fra nå av blir Europa den ledende verdensdel og skaffer seg stadig mer makt og innflytelse over utviklingen i alle de andre verdensdelene.

Renessansen
I tiden ca. 1300-1550 skjedde det et gjennombrudd for en ny og mer moderne kultur i Europa, kalt renessansen ”gjenfødelsen”. Man forkastet mye av den kultur som var nedarvet fra middelalderen, og mente at den gamle greske og romerske kultur nå ble gjenfødt. Renessansen vant særlig sterk gjenklang hos borgerskapet i byene i Italia og i Nordvest-Europa og førte til en mektig kunstnerisk og intellektuell utfoldelse.

Amerika
Det amerikanske kontinentet er ikke med i den utviklingen som preger resten av verden. I Mellom-Amerika bygger aztekerne, et mektig og uhyre flittig folk, opp et enormt rike, mens de like mektige og ytterst godt organiserte inkaene lenger sør hersker over en tredel av Sør-Amerika.


1500 - 1600

De store herskere

Nye typer skip og økte kunnskaper om navigasjon gjør det mulig for europeiske sjøfolk å våge seg langt ut fra sine egne kyster og trosse åpent hav på jakt etter varer og profitt. Christoffer Columbus’ ferder over Atlanterhavet, Ferdinand Magellans verdensomseiling i 1519-22 og mange andre opptagelsesreiser øker europeernes kjennskap til kystene i Afrika, Asia og Amerika og bringer alle verdensdeler innenfor deres rekkevidde.

Sterke herskere
I den perioden opplever mange av verdens land lange perioder med sterk styring. Trass i urolighetene i Europa på grunn av religiøse konflikter i forbindelse med reformasjonen, blir Russland, Frankrike og England styrt av rekker av mektige monarker, og habsburgerne behersker Spania, Det tysk-romerske rike og store deler av Italia. Ødeleggelsen av Filip 2s store armada baner veien for oversjøisk ekspansjon både for engelskmennene og nederlenderne. I Asia har osmanene makten i Tyrkia, mens nye herskere får herredømmet over Persia, Burma og Japan, og Mogulriket grunnlegges i India.  


1600 - 1700

Handel og kolonier

På 1600-tallet begynner Europa å dominere verden, og det har vedvart frem til vårt århundre. På jakt etter gull, krydder og andre ettertraktede varer oppretter portugisiske, spanske, nederlandske, engelske og franske kjøpmenn handelssteder i alle verdensdeler. I Amerika følger europeiske familier – ofte på flukt fra religiøs forfølgelse eller økonomisk nød – etter handelsmennene og danner kolonier. I 1700 kontrollerer europeiske stormakter beriket av internasjonal handel, verdensriker som er mange ganger større enn hjemlandet, både økonomisk og i utstrekning. 

Resten av verden
Ennå er ikke alle land påvirket av Europas voksende innflytelse. I 1683 beleirer de osmanske tyrkerne Wien og er nær ved å erobre Sentral-Europa, mens kineserne under sterke Manchu-dynastiet går inn i en stabil periode, men også viser tegn på stagnasjon. Japanerne konsentrerer seg om indre forhold og går inn i en periode på over 200 år med relativ isolasjon fra Europa. I India har stormogulene sin glanstid, men mot slutten av århundret begynner deres rike å smuldre. Mange afrikanske kongeriker blomstrer, men Vest-Afrika og Angola blir stadig mer ødelagt av slavehandel. 


1700 - 1750

Vitenskapens gjennombrudd

Over hele verden er 1700-tallet særtegnet av at mennesker er på leting etter nye ideer og nye tenkemåter. I Europa har synet på styreformene endret seg, og matematikere og vitenskapsmenn gjør enorme fremskritt i eksakt viten. For aller første gang blir det utformet et system for å klassifisere plante- og dyreriket, og vitenskapsmenn begynner å forstå grunnelementer i fysikk, som tyngdekraft og bevegelse. I Kina gir mandsjuherskerne i oppdrag å samle store leksika av kunnskaper, mens japanerne kopierer og gjør bruk av europeisk teknologi og vitenskaplig utvikling for å dra nytte av den for sitt eget land.

En verdensrevolusjon
I England foregår tidlig på 1700-tallet en revolusjon som får avgjørende innflytelse i nesten alle land i verden og baner veien for industrielle fremskritt. Nye metoder for landbruket og utnyttelse av jorden i tilknytning til utviklingen av nye maskiner betyr at et mindre antall bønder kan produsere mer mat. Denne produksjonsøkningen gjør det mulig og ernærne en voksende befolkning, men fattige mennesker på landet som har vært avhengige av allmenninger, blir tiggere eller må flytte til byene for å få annet arbeide. I slutten av århundre skaffer nye fabrikker jobber til en del av de tidligere landarbeiderne. 


1750 - 1800

Revolusjonstiden

To revolusjoner i denne perioden setter den vestlige verden på hodet. Den første revolusjonen, i de 13 britiske koloniene i Nord-Amerika, fører til opprettelsen av De forente stater i Amerika, den første koloni i verden som blir uanhengig av sine europeiske koloniherrer. Den andre revolusjonen, i Frankrike, fører til at kongen blir henrettet og at det opprettes en republikk basert på prinsippene frihet, likehet og brorskap. Sjokkbølgene fra disse politiske revolusjonene, fra jordbruksrevolusjonen som allerede er i gang i Europa, og fra den industrielle revolusjon, som nå kommer i gang i England, dominerer neste århundre. 

Kartlegging av jordkloden
I Afrika begynner europeiske oppdagelsesreisende for første gang og utforske det indre kontinentet. På den andre siden av verden kartlegger Cook, Bougainville og andre sjøfarere Stillehavet detaljert. Den første permanente europeiske koloni i Australia opprettes i 1788. Britene gjør slutt på franskmennenes makt i Canada og får herredømme der. På det indiske subkontinentet legger Robert Clives seire grunnlaget for fremtidig britisk styre. I 1800 merker mange folk i Asia og Afrika innflytelsen fra Europa. Blant unntakene er Japan som fortsetter å være relativt isolert, og Kina som er rikere og mektigere enn noen gang, men lider under økende korrupsjon og forfall hos de herskende klasser. På slutten av århundret har mandsjudynastiet nådd og passert sitt høydepunkt.


1800 - 1850

Selvstendighet og industri

I hele denne perioden merkes virkningene av den amerikanske uavhengighetskrigen over hele den nye verdensdelen. I nord brer det nye selvstendige USA seg raskt i vest. Den unge nasjonen får store landområder langs elven Mississippi fra Frankrike i 1803, og fører først krig mot Storbritannia og så mot Mexico, inntil USA i 1848 har innlemmet Oregon og California og nådd frem til Stillehavet. I Mellom- og Sør-Amerika gjør de spanske og portugisiske kolonier opprør mot de europeiske koloniherrene og løsriver seg. I 1850 er det europeiske herredømme over Amerika begrenset til Canada og De karibiske øyene.

Den industrielle revolusjon
I årtiene omkring 1800 begynte den industrielle revolusjon, og dermed stod verden overfor en ny tidsepoke. Det dynamiske industrisamfunnet var i anmarsj, et samfunn som ikke bare skulle ta i bruk energikilder som menneskers og dyrs muskelkraft og vind og rennende vann, men ved oppfinnelsen av dampmaskinen også kull. Det begynte i England. Det var etterspørselen etter billige bomullstøyer over hele verden som satte det hele i gang. Det var store penger å tjene, og i England oppfant man foruten dampmaskinen også en rekke andre maskiner som økte produktiviteten. Siden er andre viktige energikilder kommet i bruk i tillegg til kull: olje, gass og atomkraft. 


1850 - 1900

Nasjonalismens tidsalder

I en annen halvpart av 1800-tallet fremstår nasjonalismen – kjærligheten til og tilhørigheten til ens egen nasjon – som en viktig politisk kraft. Italia og Tyskland blir nasjonalstater, mens folkene i Sørøst-Europa er i ferd med å oppnå uavhengighet av Det osmanske rike. Frankrike og Storbritannia styrer veldige koloniriker og er ennå en stund de viktigste industrielle og økonomiske maktene i verden. Men de møter konkurranse fra USA og Tyskland.

Imperialismen
De europeiske landenes makt til å underlegge seg kolonier som skal gi dem råstoffer til industrien og markeder for ferdigvarer, når sitt høydepunkt i denne perioden. Europeerne deler nesten hele Afrika, Sørøst-Asia og øyene i Oseania mellom seg. India blir en del av det britiske imperiet. Japan styrker kontaktene med andre land og moderniserer sin økonomi og styreform. Etter den amerikanske borgerkrigen blir USA en økonomisk stormakt og skaffer seg egne kolonier i Karibia og Stillehavet. I en tidsalder som domineres av nasjonalisme og imperialisme, slår ett land – New Zealand – et slag for individets rettigheter og innfører som det første i verden stemmerett for kvinner.


1900 - 1919

Verden går til krig

De første årene i det nye århundret var preget av økende rivalisering mellom stormaktene. Storbritannia var rystet av å ha vært på randen av nederlag for boerstatene i en krig i Sør-Afrika, og Frankrike var svekket av interne skandaler. Begge landene var utsatt for hard økonomisk og militær konkurranse fra Tyskland, som nylig var samlet. Det fører til at Frankrike og Storbritannia oppgir sin langvarige kappestrid om kolonier og begynner å samarbeide. I skyggen av tyskernes stadige sterkere makt blir det dannet nye allianser, som i 1914 deler Europa i to væpnede leire. Utenfor Europa bryter det en gang så mektige Kina endelig sammen i 1911. En ny stormakt i regionen, Japan, tildeler den russiske marinen et nederlag i 1905, og blir dermed den første asiatiske makt i nyere tid som seirer over en europisk makt. Det går stadig nedover med Det osmanske rike, og i 1913 har landet mistet størsteparten av sitt territorium i Europa. I Amerika fortsetter USA sin industrielle og økonomidske vekst.

Teknologisk revolusjon
I 1903 tar brødrene Wright av fra sanddynene i North Carolina i USA og foretar verdens første flyvning med et motordrevet fly. Betydningen av denne viktige begivenheten oppfatter man først da de europeiske landene går til krig i 1914. For første gang i menneskehetens historie bryter det ut en krig der bruken av den nyeste teknologien for utryddelse av mennesker trekker hele befolkningen inn i krigføringen. Fly, tanks, ubåter og kjemiske våpen settes inn både mot militære og sivile i en krig der alle verdensdeler er innblandet.


1919 - 1946

Fred og krig

Etter første verdenskrig hersker det en usikker fred i verden. Det krigsherjede Europa er utmattet etter fire års kamper, mens Russland blir evet opp av borgerkrigen etter den kommunistiske revolusjonen i 1917. Sammenbruddet for Det osmanske rike (Tyrkia) skaper ustabile forhold over hele Midtøsten, og i Japan oppstår det bitterhet over at landet fikk så få kolonier i belønning for å ha deltatt i krigen på alliert side. Bare USA går styrket ut av krigen og står frem som verdens rikeste land. Gjennom hele perioden kjemper Kina og India for å hevde sin uavhengighet. Kineserne slåss mot de japanske inntrengerne, og inderne gjør motstand mot fortsatt britisk styre. Også afrikanske land blir stadig styrt som kolonier, og i Sør-Afrika styrker den hvite delen av befolkningen sin makt.

Verdensøkonomien
Den økonomiske oppgangen etter krigen går snart over i lavkonjunkturer, og enkelte land blir rammet av sterk inflasjon. Etter en økonomisk oppgang i 1920-årene, kommer en dramatisk nedgang etter krakket på børsene i New York i 1929. Tillitten til verdensøkonomien svikter, og det fører til alvorlige økonomiske kriser og politisk usikkerhet. Adolf Hitler ekstremt nasjonalistiske naziparti får makten i Tyskland i 1933, med høytidelige løfter om å bryte Versailles-traktatens bestemmelser og gjenopprette Tyskland som stormakt. I allianse med Italia og seinere Japan bringer Nazi-Tyskland verden inn i en ny krig i 1939.   


1946 - 1990-årene

En Verden
Atombombene som ble sluppet over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945 gjør en brå slutt på den annen verdenskrig. Det blir en usikker fred etterpå, siden de to viktigste seiersmaktene - USA og Sovjetunionen – kjemper om å få overtaket. Begge supermaktene bygger opp massive arsenaler av kjernefysiske og andre våpen og oppretter verdensomfattende militære og økonomiske allianser. Den usikre balansen mellom dem eksisterer i 40 år, og den får betegnelsen den kalde krigen, fordi partene ikke bekjemper hverandre direkte. Men de to supermaktene hjelper hver sin part i kriger som bryter ut i Korea, Vietnam, Midt-Østen og Afrika.

Slutten på den kalde krigen
Både for USA og Sovjetunionen er det uforholdsmessig kostbart å opprettholde en konstant militær beredskap. USA begynner å trekke seg fra noen av sine internasjonale forpliktelser, mens Japan tar over som verdens førende økonomiske makt. I 1989 gir den utarmede Sovjetunionen opp å støtte de kommunistiske satelittregjeringene i Øst-Europa. Det fører til at Tyskland blir samlet og at det blir holdt demokratisk valg over hele kontinentet, også Russland selv. Lik

evel er store deler av verden fortsatt fattig i hele denne perioden, og gapet mellom rike og fattige land blir stadig større. For første gang begynner mange å bli bekymret for at folkeveksten, rovdriften på ressursene, og forurensingen på vår klode kan føre til en miljøkatastrofe.