Åndsvitenskap og utvikling

Universet har et formål. Det er en hensikt med skapelsen. I sin dypere betydning er åndsvitenskap derfor viten om den guddommelig plan på Jorden. Planen er kjent på bevissthetens høyere nivåer, og derfor er den mere eller mindre kjent av Hierarkiets mestre. Det er menneskehetens eldre brødre, og de samarbeider med planen i det omfang som er deres ansvar i evolusjonen, og deres arbeide er uttrykk for deres hjelp. Det sies klart i et av mesterbrevene til A.P. Sinnett [1]. Her kan man lese at mestrene har personlig erfaring og kjennskap til verden innenfor solsystemets grenser, for de undervises av de store planetbevisstheter som står over dem med hensyn til viten og innsikt om den kosmiske virkelighet. Det er reelt den åndsvitenskap som alltid er blitt gitt til menneskeheten av mestrene som styrer menneskesjelenes utvikling. Mestrenes budskap inneholder mønstre for hva den aktuelle rotrace skal oppleve og erkjenne, og i hvor høy grad den kan inspireres og de sørger for, at fortiden skaper forståelse for den nye nåtid. En mester inkarneres og hans spesielle budskap er skjult av symbolikk, og på den måte beskytte det fremtidige. Det er lett å gi historiske bevis, som bekrefter sannheten av påstanden. Det primære formål med H.P. Blavatskys The Secret Doctrine (Den Hemmelige Lære) var blant annet å påpeke den kjensgjerningen.

[1] Mahatma Letters to A.P. Sinnett, er en bok som ble utgitt i 1923 av A. Trevor Barker. I følge den teosofiske lære, ble boken skrevet mellom 1880 og 1884 av mester Koot Hoomi og mester Morya til A.P. Sinnett.




Manas eller buddhi?
Det er stor forskjell på om man forstår formens utvikling, eller om man forstår livets enhet. Hvis man sammenligner de forskjellige former og grupperer dem etter likhet og forskjellighet, hører prosessen til manas – det vil si til tankesinnet, tenkeevnen eller forstanden. Men hvis man forstår livets dynamiske, kraftutviklede strømning og dets enhet i alle de former som avløser hverandre, hører det til den buddhiske bevissthet. Liv er energi og kraft. Det betyr at evnen til å se livet og være bevisst om livsstrømmen – det vil si evnen til at se livsstrømmen som fortid, nåtid og fremtid – svarer til evnen til å legge merke til bevegelse, for det forutsetter en spontan oppfattelse av bevegelsens retning og hastighet. Manas (tenkningen) kan følge formens rekkefølge fra fortid til nåtid og derved resonnere seg til deres fremtid. Men buddhi (intuisjonen) representerer spontan og direkte viten om livet, og derfor omfatter buddhi også fremtiden.

På det buddhiske plan (bevissthetsplanet over sjelsplanet) vil man være i stand til å begripe Jordens evige «nå». På utviklingsplanene nedenfor vil man kunne se det midlertidige og nåtidige, og det inkluderer det umiddelbare kjennskap til fortiden, som har skapt nåtiden, men det rommer også fremtiden som ligger latent i fortid og nåtid. Uansett om det buddhiske syn er 5. rotraces – det vil si den erkjennelsesevne som stammer fra buddhi, men som tilhører manas, for det er karakteristisk for 5. rotraces 6. underrace, som nå er ved å vise seg på planeten – eller det er den buddhiske bevissthet på det buddhiske plan som karakteriserer 6. rotrace, så gjelder den samme forklaring. I førstnevnte tilfelle er bevisstheten begrenset til erfaringene i det individuelle sjeleliv, men bevisstheten utvides til erfaring om det universelle liv i 6. rotrace.

I begge tilfeller oppfatter den buddhiske bevissthet livets utvikling innefra, mens den manasiske bevissthet kun ser relasjonene mellom formene. I de lavere aspekter analyserer manas formene og grupperer dem etter det som er felles og karakteristisk. I de høyere aspekter systematiserer bevisstheten resultatet av grupperingene og danner konklusjoner om utviklingen. Buddhisk bevissthet ser ikke den utvikling som allerede er skjedd, men den fremtidige utvikling – uansett om det er menneskets individuelle utvikling eller Jordens utvikling som menneskets individuelle liv er en del av. Men på grunn av at 6. rotraces oppfattelse som inkluderer bevissthet om naturens liv, er menneskets liv forbundet med naturens liv – det vil si naturens og menneskets deltagelse i utviklingen i form av reinkarnasjonslæren. Derfor er 5. rotraces 6. underraces oppfattelsesevne tilsynelatende begrenset til direkte bevissthet om sjelens livserfaringer, men med full forståelse av fortid eller karma og av fremtid eller dharma.




Buddhi - erfaringen
Sannheten i åndsvitenskapens lære, bekreftes i høy grad av nåtidens psykologi. Nåtidens psykologi kan faktisk betraktes som en begynnende beskrivelse av bevisstheten i 5. rotraces 6. underrace. Buddhi-erfaringens dynamiske natur kan uttrykkes med ordene «oppmerksomhet» eller «konsentrasjon» i en tidløshet som består av en syntese av fortid, nåtid og fremtid. Det er allerede mange forskjellige uttrykk for buddhi i manas som vil bli alminnelig i 5. rotraces 6. underrace. Det kommer blant annet til uttrykk som ungdommens mostand mot fastlåste normer (manas), og deres krav om egne opplevelser og erfaringer.

Det er imidlertid ikke nok å bryte med fortidens normer. Det er ganske så sant at etikkens, estetikkens og religionens fastlåste normer stammer fra manas eller tankesinnet. Men det er også sant at oppmerksomhet i livet skaper normene, for det er uttrykk for det bevisste samarbeide med utviklingen, som følger med den buddhiske erfaring. Og det er ikke mindre sant at etter hvert som livet under utvikling løfter seg opp til nye forståelsesnivåer, så ødelegger eller tilintetgjør livet aldri, for det inkluderer alltid de nivåer som tidligere har gjennomgått.

Livets enhet i tid skapes ved hjelp av syntesen av fortid og nåtid, samt fremtidens nedstigning i den samme nåtid. Bruddet mellom ungdom og alderdom − eller mellom 6. underrace og 5. rotrace vedrørende livets morallære − bør ikke finne sted mellom frihet og lov. Men i den ennå uerkjente oppdagelse at loven ligger dypere enn friheten, at livet som er utvikling rommer sin egen fremtid eller sin egen dharma, og at mennesket ikke kan leve livet ved å forkaste livets stillbilder som fastholder spesielle øyeblikk i livets bevegelse.




Plan og hensikt
Åndsvitenskapens problem er derfor, om åndsvitenskapen har rett når den sier at evolusjonen og utviklingen inneholder en plan, og om den allerede eksisterende 5. rotraces 6. underrace har rett til å kreve en vitenskapelig dokumentasjon av sannheten. Og hvordan vil det overhodet være mulig å dokumentere påstanden? Det er allerede kort skissert det som er karakteristisk ved 6. underrace, for at tydeliggjøre problemet. Åndsvitenskapen har hittil bestått av filosofiske indisier, som antyder en plan for evolusjonen. Esoterikere har forklart det, og de har korrekt benyttet seg av 5. underraces metoder i den nåværende 5. underrace-periode. For 5. underrace er høyere manas virkelighet, og derfor betraktes absolutte, konkrete tankesystemer, filosofier, teologier, etiske normer, regler for kunst, vitenskaper eller systemer for handlinger, metoder osv., som noe som har virkelighet i seg selv. Og menneskelivet er underordnet denne virkelighet. Derfor er åndsvitenskapen blitt utbredt ved hjelp av litteratur, foredrag og kurser. Og derfor har verden fått 6. rotrace-budskapet på en 5. underrace-måte − og det har vært korrekt. Hvordan skulle åndsvitenskapen ellers være i stand til å sette opp sin «bygning», hvis det ikke skjedde ved hjelp av det eneste materiale som i øyeblikket er til disposisjon? Åndsvitenskapen skulle oppbygges, og verden bør være dypt takknemlig ovenfor de pionerer som har gjort dette arbeidet.